4 Nissan 5776 / 22 April 2016
Hvor lenge Herre , hvor lenge?
Dette er vår Gud, vi har ventet på Ham…
På denne første kvelden av Passover blir festmåltidet fulgt gjennom Sederen (rekkefølgen). Det er nå vi minnes vår ydmyke start ved å smake, berøre, lese og samtale om hvor vi kom fra og hvorfor! Det salte vannet minner oss om tårene under slaveriet. Beinet taler om Passover lammet sitt blod som ble utøst og strøket på dørkarmene slik at Dødsengelen ville gå forbi våre hytter. Charoset/ Mursteinsdeigen, en miks av mandler, rosiner, dadler og honning er seig som mørtelen vi lagde murstein av. Vi minnes våre Egyptiske arbeidsfogder. Matzaen, det usyrede brød, gjennomstunget og stripete, minner oss om at vi ble pisket og slått. Siden brødet ikke har noe gjær i seg er det flatt lik som man står uten noe stolhet som bygger en opp. Lik Jesajas 53 perfekte beskrivelse av Messias sin lidelse for sitt folk. Og slik er vår familie – med 3 av 4 sønner og barnebarn samlet rundt vårt bord, (vår 4 sønn er i Helsinki og gjør det samme med sin familie) forener vi hjertene med det jødiske folk og nasjonen for å gi takk for at vi ble overskygget av den Allmektige. Til sammen med ca 93 % av alle Israelere starter vi vår Påskereise inn i nytt liv, med nytt håp og ny styrke. Men våres første kall er å minnes og gi ære ved å erindre den siste natten under det Egyptiske slaveriet, før vi ble en massiv gruppe av trengende mennesker, bestående av 650, 000 menn alene, uten medregning av kvinner og barn…akkuratt slik dagens lik flyktninger som må løpe for sitt liv. Det var ingen vei tilbake og ingen vei fremmover, men GUD brukte Sine elementer i naturen og kjempet for vår flukt. Symbolske elementer. En øvelse i vokse ut fra fangenskapsmetalitet inn i en nasjons enhet.
Vi teller opp miraklene fra Utgangen/ 2 Mosebok, om når Gud ”gikk i rett for å sette i stand et folk for seg Selv, en nasjon”.
Det sentrale temaet i Haggadah, Hebraisk for “refortellingen av historien”, resonerer mektig med de nåværende turbulente tider vi lever under, med barbarere ved våre porter og forråderiet Israel må tåle daglig fra store deler av verden; ”En kald skulder”. Den forteller om hvordan vi har blitt behandlet gjennom historien. Jødenes eksil i over 2000 år, om antisemittisme, forfølgelse, ekskludering og forsøk på folkemord som har utgangspunktet og bevart i Bibelens Påske/Utvandrings historien, 2 Mosebok. Det er med ærefrykt og beundring vi repeterer versene fra Bibelen som våre forfedre har lest høyt for tusenvis av år samtidig som vi ser de nåværende omstendighetene rundt oss. ”Løftet som ble gitt våre forfedre står fast i dag. De har reist seg opp imot oss for å ødelegge oss; i hver generasjon. Men Den Hellige, velsignet være Han, som utfrir oss fra deres hender”. Det var på grunn av Hebreernes framgang, vekst og ”ble sterke og mange.” Det at vi hadde velstand fikk Egypterne til å frykte oss og gjorde oss til ”fiender av nasjonen”. Diskrimineringen fikk arbeidsgivere til å undertrykke oss inn i slaveri. Forfølgelsen vokste seg til å inkludere død over alle nyfødte guttebabyer. Helt fra ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.k har slike sekvenser fortsatt oppgjennom vår 2000 årige historie i eksil blant nasjonene. Historien går i sirkler; først: vi er akseptert, så diskriminert etterfulgt av fysisk forfølgelse, eksil og eller mord. Det mest grusomme av alt var under det nazistiske era når hele verden ble kastet inn i krig og led, og 6 millioner jøder ble drept. Vi mistet en far og en bestefar. Lidelse og frelse tilhører jødene først; utvalgt og blitt gitt en gjentagende frelse ut av døden. Vi vil ikke glemme, men huske…spesielt når fullmånen reiser seg i natt, vi flyktet fra Egypt. Men i natt tar vi, Israelere, tid til å øve, huske og juble! Det er ett privilegie å være generasjonen som er i live og kan bevitne miraklene som ikke er mindre enn de fra den første påskenatt Vi gir takk for att midt i all turbulens, terror og barbareriske regioner rundt oss, så fortsetter vi å ønske velkommen nye bølger av immigranter som snarlig gror røtter og vokser til tross for alle utfordringene. Vi er uten tvil den mest velsignede og privilegerte generasjonen siden Utgangen. ” For når Herren bygger opp Zion, vil Han bli åpenbart i sin herlighet for dette er skrevet for den siste generasjonen” Salme 102:13 ( fra den Hebraiske Bibelen) Noen få pionerer returnerte fra Litauen og Hvite Russland i det 18 århundre. La oss aldri glemme att oppstandelsen av Hebraisk som et levende språk har en egen plass i dette mirakelet som fortsetter å utvikler seg hver dag. Miraklene utfoldet seg i 1947, midt blant alle politiske agendaer under den Kalde krigen. Både USA og USSR stemte for ett hjemland til jødene det året i November. Hvilket mirakel!
Og enda mer ekstraordinært var 1948, gjennomførelsen og bestemtheten til den skjøre jødiske staten bestående av 600 000 innbyggere fra krigsherjede Holocaust overlevende. Hvor kom kraften og utholdenheten til å slå en så militært mektig sammenslåing av de fem arabiske statene ute etter å utrydde de? På den tiden hadde det Israelske Forsvaret ett Piper cub fly, og hæren i Jerusalem hadde en rakettoppskyter som måtte demonteres og fraktes fra sted til sted i en melketralle som fikk araberne til å tro at de hadde masse våpen. Krigsskipene var lagd av kryssfiner og festet til fiskebåtene i Haifa og Telv Aviv. Vi forteller vår heroiske historie i våre film klassiker; Apples of Gold, Du kan bestille den under våre “classic series”.
Men det mektigste mirakelet i vår tid siden det moderne Israel ble til, er innkomsten av de som har vært i eksil, som det ble profetert av alle de store bibelske profetene. Jøder fra hele verden har returnert til deres Bibelske hjemland. De er overlevende fra Holocaust, de er de som har blitt hundset og jaget fra de arabiske landene med bare klærne de går i, til nye migranter fra velstående land som Amerika og Europa. Andre jøder kommer hjem fra mere primitive områder som Etiopia, Jemen, Afghanistan og India. Totalitære muslimske regioner har gitt opp sine jøder.
Det som også er spesielt er det moderne feiringen av utgangen av det tidligere sovjetunionen som vi minnes i lag med utgangen av Egypt under påskemåltidet. Disse jødene ble en gang regnet som mistet og assimilert. De gjenoppdaget sin jødiske identitet og beundringsverdig stod de frem i en lidende verden og ble telt! De ble en stor og avgjørende faktor med støtte av verdens jøder, for det ultimate fallet av det “Ondskapsfulle Emperiet”. Intet annet enn mirakuløst kan beskrive disse ekstraordinære hendelsene. Vi, Rwalings var der og lagde en kraftfull film som var med og forløste løslatelsen av de sovjetiske jødene. Den kan du også få bestilt under våre klassikere, navnet er: Gates of Brass. Jay fikk tildelt en utstående pris for denne dokumentaren fra The World Zionist Congress og The Christian Allies Caucaus i Januar 2016. For et privilegie å ha vært en liten del i denne historiske historien!
Med Den Allmektigste ledelse har den Israeliske familien, professjonelt klart å inkludere med stor suksess, disse nye immigrantene. Flere av de er flyktninger fra undertrykkelse til ett hjem i Israel. Suksessen vokste frem fra jorden av deres urgamle hjemland, ett sted hvor de kan være jøder, fri til å blomstre og vokse. De har omfavnet sin jødiske kultur, tradisjon og tro med entusiasme.
Etter å ha erkjent tilhørighet til ”Folket av Boken” etter å ha vært maktesløse i nesten 2000 år, har de nesten over natten blitt en av de mektigste militære i regionen til tross for sin størrelse. Israel fortsetter å demonstrere en enorm kapasitet til å forsvare det Israelske folket dag ut og dag inn. Tidligere denne uken ble en buss i Jerusalem bombet av Hamas. 21 personer ble skadet, 2 alvorlig. Den eneste som omkom var en 19 år gammel Palestiner fra Betlehem, en Hamas-tilhenger. Han var selv ett offer for løgn og bedrag. Det er så trist. Også 2 Hamas tunneler som gikk inn I Israel fra Gaza, ble oppdaget og ødelagt denne uken. ”Han som vokter Israel, slumrer ikke, Han sover ikke.“
Med takknemlighet minnes vi vår historie og synger våre sanger. Vi forstår att til tross for de stadige truslene fra Iran og Hezbollah i Libanon med deres 100,000 iranske raketter rettet mot oss, så vil vi huske! Ja, vi var slaver, men i dag er vi ett fritt folk som ”Gud valgte for å gi seg ett navn”. I dag feirer vi vår fremdeles pågående og mirakuløse historie. De i blant oss som tror på det Guddommeliges nærvær vil utrykke glede og takknemlighet for vår gjenfødelse. Bli med i våre bønner og takksigelser for at Herren vår Gud fortsetter å vokte over Sitt folk. Hag Samach!
Meridel Rawlings i Jerusalem.. Udrag fra Candidly Speaking, Isi Leibler. Jerusalem Post.
What is the question each living person needs to ask?
