Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,
han gjør dem kjent med sin pakt. Salme 25:14

I dag er Purims første dag, og hele Israel feirer. Dette er en av mine favorittfester da det er tid for å “legge fra seg” for å nyte og sende pakker med hilsninger, kaker og sjokolade til familie, naboer og venner. Ja, akkurat som vi er instruert i Esthers bok 9:22.

Denne historiske kilden sikrer at vi husker og feirer Guds bevaring av det jødiske folk. … «For det var på disse dagene jødene hadde fått fred for fiendene sine, og i den måneden klagen ble vendt til glede og sorgen til fest. Derfor skulle de feire dem som dager for fest og glede og sende mat som gaver til hverandre og til de fattige.»

 

Der har du det … vår Herre Gud la våre fiender av gamle og fortalte sine barn å huske, observere og holde denne tiden for befrielse og frelse gjennom våre generasjoner! Hva lærer det oss om Gud vår Far? Som Billy Graham med velsignet minne sa: «Jeg vil bli bedre kjent med Gud, mer og mer. Jeg skal leve en milliard år og har så vidt kommet i gang! ”   Så når vi nå går rundt i vår daglige virksomhet til postkontoret, matbutikken eller bensinstasjoner møter vi barn og voksne feirende kledd som snøflak, supermann, Ghandi , prinsesser, Queen Esther, Donald Trump, engler, sommerfugler, Moses, Tin Tin og hundrevis av flere … Kvinnen bak skranken i banken i morges var en komplett “cow girl” med pistol. Det er en morsom tid! Og ja, vi gleder oss. Likevel er våre hjerter plaget av nedslaktingen som foregår i Syria, i forstadene av Damaskus. Hele verden virker helt maktesløs til å stoppe slaktingen av uskyldige. Det er her våre bønner er utgjørende og virksomme i Tronrommet. La oss ikke lukke øynene for Assad og Putin og deres regimer!

Du lurer kanskje på hvorfor jeg valgte verset i begynnelsen for dette brevet? Vel, i går kveld hadde vi en Purim-fest med våre fire sønner, David, Chris, Josh og Daniel. Chris og hans vakre kone Terhi, og de identiske 11 år gamle tvillingene var kommet ​​fra Finland. Vi feiret også Gleden ved å være sammen. Vel, over middagen kom det en historie opp i vår samtale, og jeg vil dele den med deg. Under middagen erindret jeg en dyrebar opplevelse jeg hadde våren 1976.

Vi ankom i Israel i påsken for å bosette oss her. Vi hadde seilt fra Italia inn i Haifas havn, etter å ha bodd i Sør-Frankrike i to år. Før det var vi i Sør-Amerika i to år, og før det på Filippinene! For detaljer oppfordrer jeg deg til å lese boken Fishers and Hunters. Våre gutter startet på hebraiske skoler; David var i klasse 2, Chris i barnehagen og Josh med 2-3 åringene. Jay studerte hebraisk ved universitetet i Haifa. Jeg var innskrevet i en mindre Ulpan/hebraisk kurs i nærheten av hjemmet. Da hadde jeg kort avstand mellom barnehagen og hjemmet vårt. Vi var en ganske typisk innvandrerfamilie som ankom med kun klærne på ryggen og høye forhåpninger. Så begynte vi våre liv på ny i et splitter nytt land og kultur. Det var ikke likt det Canada vi hadde kjent …

Den våren tok min hebraiske skole med oss på en tur til vakre Zikron Ya’acov, en 40 minutters kjøretur sør for Haifa. Plassert på en topp ved foten av Carmel fjellkjeden med utsikt ut mot Middelhavet. Rundt omkring på sletten kjøpte Baron Rothschild land fra arabere på slutten av 1800-tallet og plantet omfattende vingårder. Hans plan var å skape bærekraftige jobber og lokal virksomhet i landet. Turen inkluderte en tur til den berømte vingården … men underveis gikk klassen vår av ved kirkegården der Rothschilds lå begravet. Den hebraiske påskriften på Madame Rothschilds gravstein er oversatt til engelsk for oss nykommere: “Hun var mye elsket fordi hun fryktet [respekterte] Gud. Jeg ble umiddelbart slått av den unike beskrivelsen av denne personen. “Hva slags person var denne damen? Jeg undret. Hun må ha vært veldig spesiell siden hennes familie har åpenbart gitt henne en av de høyeste ærverdighetene ved å henvise til hennes tro på Gud. “Min nysgjerrighet trigget meg og jeg bad om å få bli der til gruppen returnerte på vei tilbake. De dro videre og jeg fant et sted for meg selv ved enden av graven. Her lå en av Israels matriarker. Hvor rar en ting å gjøre i det naturlige …, men jeg ble trukket til å holde meg der en stund. Limt til stedet følte jeg som om jeg tilhørte her av en eller annen grunn? Hva var denne fantastiske følelsen av trøst og aksept som jeg, en helt ny innvandrer opplevde? Her følte jeg meg hjemme i Israel i det hellige rom som ble tildelt restene av Madame Rothschild. Til tross for de åpenbare forskjellene, trengte en overstyrt følelse av ånden i meg. Det var som jeg hadde blitt “kuttet fra samme klut”. Jeg visste at jeg også tilhørte her og med tiden ville gi et bidrag! I den rolige ørkenen fra en israelsk kirkegård kjente jeg på den søte stillheten og følelsen av evig ro. Det var en veldig privat stund. Når man blir besøkt av den følelse av historie, skjebne eller evighet … en helt annen dimensjon utenfor vår 24/7 tidsramme kommer inn i spill. Tillatelse til å glimte inn i evighetens fortid, nåtid og fremtid, man finner ikke ord til å beskrive. Mitt øyeblikk ble innhyllet og utvidet bakover og fremover i den stunden av perfekt stillhet. I skjønnheten tillot jeg meg selv å hvile der i en vidunderlig fred. Uventet lød den stille Stemmen i hele meg. Den Stille Milde Røst som alltid taler sant, alltid. Jeg har lært å bygge livet mitt på sannhet. “Du vil bli som Madame Rothschild, midler vil strømme gjennom hendene dine!”

Denne faste uttalelsen var; en troserklæring og et løfte om livet mitt!

Tyngden av denne åpenbaringen hvilte på og inni meg; det kom ikke fra meg. Den velsignede Sannhetens Ånd snakket med full sikkerhet og derfor hadde jeg ingen grunn til å tvile. Disse ordene falt i mitt hjerte, min sjel, min ånd og min kropp. De ble absorbert og ble en del av mitt DNA fra det øyeblikket frem til nå. Livet mitt er satt i det fra oven. Jeg forlot dette stedet fornyet med kunnskapen om at jeg daglig kunne stole på vår ENE sanne venn og veiledning frem til døden. Fra den dagen forsto jeg at den kjære banebrytende Madame Rothschild var en som elsket Herren, Israels Gud, og hadde lært å stole på Ham fremfor alle andre. For henne var han Giveren av gode gaver, og hjalp henne i hennes livs arbeid med å slukke den umettelige tørsten som finnes i dette trengende landet. Den samme Hellige, trakk meg og tillot meg å motta en del av troens evige arv, som jeg er ydmykt på. Han og han alene er mitt fokus; og min sjels elskede. Når jeg ser tilbake over de fulle og unike livene Jay og jeg og våre sønner har blitt velsignet for å nyte, forklarte jeg våre menn: «For meg var behovet for økonomiske midler rett og slett den «oljen» som trengtes for at maskineriet i troen skulle fungere greit. Det var ikke fokuset i våre liv. Vi har aldri hatt den finansieringen som trengtes for ethvert prosjekt som Herren la oss foran. Han forlangte at vi stolte på ham! Dette er hva de fleste styremedlemmer og samarbeidspartnere ikke har forstått. Vi forstår ikke, men vi har vært fast bestemt på å stole på og adlyde. Det virker! »

Her kan du se de vakre minneshagen til familien Rothschild:
http://www.ramat-hanadiv.org.il/en/content/gallerypage/memorial-gardens-gallery

Derfor takker jeg deg for dine kjærlighetsgaver i de ulike aspektene i våre liv som familie, Israel Vision og Stille Milde Røst. Først var vi foreldre, og Jay sin vei førte videre i produksjon av 150 dokumentarfilmer, hundrevis av tv-talkshows opprettet i Jerusalem, sammen med lønn for ansatte, levekostnader og alle årene med reise og tjeneste. Jeg ledet opp arbeidet med de seksuelt misbrukte i mange land som ga seminarer, råd og skrev bøker. Jay sier at det samlede budsjettet vil være uberegnelig. Vi gir fortsatt ut bøker og betaler skatt til de ulike myndighetene. All ære til Gud! Over middag i går kveld minnet jeg familien at vi alltid har gitt med åpne hender og hjerter, og vi har aldri manglet. Likevel … det fortsetter å gå en dag av gangen. Flere av dere har oppfordret meg til å hvile, og andre har spurt om når jeg drar tilbake til Nepal. Jeg håper på å gjøre det sammen med barn og barnebarn. Men nå trengs jeg i familien min. Jay kommer seg på beina og gjør det veldig bra, men blir fort sliten. Mitt arbeid er å passe på ham. Det er nødvendig på dette tidspunktet, da han har en tendens til å “stå på i det uendelige”. Takk for dine brev. Jeg er så glad for å høre nyheter fra deg og se din håndskrift. Og så er mitt hjerte fylt med takknemlighet i dag, for Gleden av å være i live, for Gleden av å være en del av denne mirakelnasjonen i det 70. året, for Gleden av styrke og helse, og SAMLING av familie og sist men absolutt ikke minst, Gledet over mitt arbeid. Jeg elsker å kommunisere med deg og ber dette brevet finner deg i vellykket og i god helse, akkurat som din sjel har fremgang. Med kjærlig hilsen fra Meridel

Meridel Rawlings PhD. Box 84156, Mevasseret Zion, 9079097  ISRAEL