Shalom kjære venner

Mars 2017

     Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser.  Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus.

Takk for alle deres forespørsler om vårt «hode» Dr. Jay Rawlings, min elskede mann som vi alle bare kaller «Jay». Jeg ønsker å sende dere en god rapport til tross for de nåværende utfordringer. Bare denne uken ringte Lydia, en venn fra Tyskland, for å be. Hun kjente umiddelbart; «Be Jesu blod over Jays pust, følg med på pusten hans…» Det var et vidunderlig ord.

For en uke siden hadde Jay en «hendelse» og en av hans medisiner måtte byttes. Dette krever nå at han tar ukentlige blodprøver. Vi har ventet siden mitt siste brev på resultater fra en søvn apné-test, vi har nå fått vite at Jay også har alvorlige puste avvik som forverres under søvn, og som igjen har lagt mye press på hjertet. Sykehuset har lånt oss en CPAP – maskin, som hjelper pusten gjennom søvnen. Forventningsfulle koblet vi han opp til maskinen ved leggetid, og håpet på en god natts hvile. Men den kontinuerlige strømmen av kald luft fikk han til å gispe etter luft og senere utviklet seg til en vond bihulebetennelse. En tur tilbake til legen og en luftfukter ble lagt til CPAP maskinen sammen med en annen ansiktsmaske. Han kan ikke anvende den før han har blitt friskt fra bihulebetennelsen. Det er her vi er i dag.

Mine tre søstre og bror i Canada responderte umiddelbart med: «Dine søstre og bror sender deg en sjekk for å dekke omkostningene for CPAP maskinen. Den bør være i posten i morgen. Vi elsker deg og Gud har lagt det på våre hjerter. Masse kjærlighet, Pat, Nancy, Don og Judy, og Jan.»  Så til vår kjære familie sier vi takk for deres givende og kjærlige omsorg for oss.

Og til våre partnere i Den Stille Milde Røst og Israel Vision, takker vi dere for deres trofaste bønnestøtte på Jays vegne. Vær vennlig å fortsett og holde han oppe og stå sammen med oss i tro for at helse skal springe frem midt i svakheten. Jeg takker dere for deres trofasthet av det dere gir. Vi har tro for at dagen skal snart komme da vi igjen kan jobbe med full styrke.

Det å bo i Israel gjør at vi er så nær til de grusomme konfliktene som svirrer rundt oss. Likevel hviler vi i en mirakuløs atmosfære av fred her og har ingen frykt. Jeg tok dette bildet på vei til markedet i Jerusalem. Se for deg datteren din som bærer en militærjakke og tjener under en anti-terror enhet. Hamas skyter igjen raketter inn mot Israel og verden måper over at Israel svarer….ISIS sendte to raketter inn i sør Israel denne uken…30 000 personer har flyktet fra ISIL i den gamle byen Mosul. Syria fortsetter å være en krigssone fylt av død og ødeleggelse, og mennesker sulter i Jemen. Europa er i forandring og strever etter nye veier for å overkomme. Amerika troner overskriftene, men la oss gi takk for forandringen som sveiver over USA. Gud har hørt bønnene fra sitt folk, vi tror og rettferdigheten vil gå frem. Guds salvelse hviler over en hver mann og kvinne som «Gjør det rette!» Det er ikke rakettforskning! «Fra munnen kommer det hjertet taler..» og når vi hører løgner og falske nyheter ber vi umiddelbart om at det faller dødt til bakken. Israel er også infisert med denne sykdommen av «ondskapsfullt snakk». Vi skal be for våre ledere uansett hvor vi bor. Paulus og hans følgere levde i det gudløse Roma og slaveriet var like tøylesløst da som det er nå mine venner. Neste måned skal jeg gi dere en oppdatering på filmen våres om menneskehandelen i Nepal: «Du kan gjøre en forskjell!».

Med millioner som står overfor hungersnød, krig og terrorisme vet vi hvor dyrebart verktøy vår nye film vil være. Våre Sudanske vennepar som har blitt reddet, inkludert Micheal og Nicole Dobuol, og Dobuol Buoy og Rose Angela og 8 barn, lever alle under trygge og fruktfylte liv i Canada. Dette er et mektig mirakel. Så mange tjenestemenn har spurt meg; «Hvorfor, hvorfor bryr du deg?» Jesus bryr seg! Be med oss for å få fullført dette arbeidet.

I flere år har jeg hatt privilegiet av å undervise i Kristne avrusninger rundt i Sveits. Jeg elsker å jobbe med sjelesorg og gi rådgivning, en til en.  Ved å høre historiene som hadde ført de til disse rehabiliteringshjemmene dro de meg så nær til så mange som kom fra de dype daler i dette majestetiske og vakre landet. Jeg fikk del i livet av barna til bøndene, gjeterne, fjellklatrerne, skiinstruktører og guider. Jeg vokste opp med «Heidi» bøkene som barn og elsket de. Dette gjorde denne intime og ofte hjerteskjærende jobben et privilegium.

Denne morgenen leste jeg og Jay denne lille historien sammen.

«Noen botanikere var i de Sveitsiske Alpene på jakt etter sjeldne eksemplarer av blomstrer. De fikk øye på noe som blomstret på en liten fjellhylle langt der nede på en voldsom bratt fjellside. De ropte på en gjetergutt som gjette på fjellet og tilbød han en pen sum penger om de kunne få lov til å knytte et tau rundt livet hans så de kunne senke han ned til disse blomstene. Gutten så på pengene, og så ned fjellsiden, og så opp igjen på de fremmede ansiktene. Han tenkte grundig. Han ville så gjerne ha pengene, men….fjellsiden var så bratt og disse mennene var ikke fra hans verden. Sakte ristet han på hodet; «nei»!  Så fikk han en tanke. Han løp barfot ned den smale stien til et lite tømmerhus, svartnet etter årene med sterk sol. Snart kom han med en sterk og vennlig mann, tydeligvis hans far. Når de nærmet seg de fremmede foreslo gutten: «Dere kan knytte tauet rundt livet mitt nå. Jeg vil gå ned fjellskrenten- hvis dere lar min far holde tauet!»

Venner, vi kan gå ned i de dype daler hvis det er det vi må, eller inn i hulene, eller ut på de tørre strekningene. Faktisk så kan vi vandre trygt hvor som helst om vår Himmelske Far holder tauet!

Bønn er vår felles livslinje som er fast i Gud Faderens velsignede hender. Takk for den del du spiller som tillater at Han holder deg fast og trygg til din ende. La oss stoppe opp litt og gi takk for at Han fortsetter å holde tauet for hver enkelt av oss til å leve i trygghet.

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt. Salme 23. 

Meridel og Jay Rawlings